vaie
verb
MODERAT BOKMÅLvaiet, vaiet, vaiing 
preteritum
vaiet
perfektum partisipp
vaiet
verbalsubstantiv
vaiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vai`ə]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk waaien 'flagre, blåse'
BETYDNING OG BRUK
1
intransitivt
svinge (mykt, rolig) frem og tilbake (i luften, vinden)
; svaie
; flagre
EKSEMPEL
-
flagget vaier i vinden
SITATER
-
nu vaie over kongesale de tvende broderrigers flag
-
fanerne vaje
-
der vajer vimpler over bugt og havn
-
[han] spradede med et vaiende slips| flagrende
-
de vaiende flag
-
en rytterske fri og kjæk med vaiende fjær i hatten
-
vajende manke
-
[de høye røde blomsterdusker] vaiet
-
høie vaiende gjeiteskor
-
de kongelige standarter … kom til å vaie over Marokko, Tunis, Egypt og Etiopia
-
på hver side av veien vaier maisåkrene potent i lufta
-
trærne vaier i vinden høyt over meg, suselyden gjør meg døsig
1.1
sjømannsspråk, om flagg
være heist
EKSEMPEL
-
kommandotegnet skal vaie under hele toktet
1.2
om person, især i adjektivisk presens partisipp
svinge frem og tilbake under gange
SITAT
-
smækker var hun [piken] og lidt vajende, vidjeagtig
2
transitivt, sjelden
UTTRYKK
vaie vekk
vifte vekk
-
som vaiet vekk av vinden forsvant alle de motstridende tankene for hennes sinn