Det Norske Akademis Ordbok

humanitet

humanitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; humaniteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humaniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[humanite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Humanität, fransk humanité, fra latin humanitas (genitiv humanitatis) 'menneskelighet'; se human og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være human
; menneskekjærlighet
SITATER
  • humanitet i krigsførelsen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 254)
  • det er humanitetens frugt at få med alt ensidigt bugt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 159)
  • humanitetens love
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 122 1917)
  • [å smykke] sig med humanitetens, fredskjærlighetens og den kristelige barmhjertighets navn
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 174 1928)
  • være en uomstøtelig festning for humanitet, for menneskeverdighet og for rettsbevissthet
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 185 1957)
  • tysk humanitet er den høyeste i verden
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 25 1968)
  • i stedet for å bringe humanitet har franskmennene etterlatt seg et Algerie med 92 prosent analfabeter
     (Tore Rem Født til frihet 395 2010)