Det Norske Akademis Ordbok

lutherske

61 treff

  • nattverdsfellesskap

    substantiv det at medlemmer av forskjellige kirkesamfunn kan gå til nattverd i hverandres kirker ...
  • luthersk

    adjektiv som er særegen for, stammer fra eller gjelder Martin Luther, som er særegen for, tilhører eller gjelder det kirkesamfunnet som fremkom ved Luthers reformasjon ...
  • reformasjonsfest

    substantiv fest som markerer, feires til minne om reformasjonens begynnelse (31. oktober 1517) ...
  • konkordiebok

    substantiv samling av den lutherske kirkes bekjennelsesskrifter ...
  • folkevekkelse

    substantiv vekkelse blant (en stor del av) folket ...
  • dåpssakrament

    substantiv sakrament, nådemiddel gjennom dåp ...
  • førreformatorisk

    adjektiv som tilhører eller gjelder tiden før den lutherske reformasjonen jf. reformatorisk ...
  • konkordieformel

    substantiv bekjennelsesskrift forfattet i 1577 av lutherske teologer for å få slutt på interne stridigheter og samle de troende ...
  • katekismeundervisning

    substantiv undervisning i den kristne tros grunnleggende innhold, i tråd med den lutherske katekismen ...
  • åndsvekkelse

    substantiv åndelig, religiøs vekkelse ...
  • bekjennelsesplikt

    substantiv plikt især for religionslærer til å bekjenne seg til den kristne (evangelisk-lutherske) tro (og undervise i samsvar med den), plikt for person som er ansatt ved pri...
  • gyllenmunn

    substantiv sterk og vakker (taler)stemme jf. gulltunge ...
  • sola gratia

    substantiv sentralt poeng i luthersk teologi som postulerer at mennesket frelses ved Guds nåde alene (og ikke ved handlinger, kirkelig botspraksis e.l.) jf. sola fide, sola scriptura ...
  • avlekraftig

    adjektiv som har avlekraft ...
  • gammellutheraner

    substantiv medlem av et (strengt) luthersk kirkesamfunn i Prøyssen (som skilte lag med statskirken da den ville forene kalvinistiske og lutherske kirker) ...
  • konsubstansiasjon

    substantiv (lære om) tilstedeværelse av Kristi legeme og blod (ved tro) i nattverden, samtidig som brød og vin vedblir å være brød og vin til forskjell fra ...
  • evangelisk-luthersk

    adjektiv som i prinsippet hevder Luthers (protestantiske) kristendomssyn ...
  • korkåpe

    substantiv messehagel (opprinnelig et rundt stykke tøy med hull for hodet i midten), kåpe båret som ytterste plagg av biskop i den katolske kirke, (hvit) kåpe som h&os...
  • superintendent

    substantiv geistlig person tilsvarende norsk prost eller biskop, biskop i Danmark-Norge, høyeste tilsynsmann i misjonsdistrikt ...
  • kirkesamfunn

    substantiv (konfesjonelt) samfunn av troende ...
  • læreembete

    substantiv embete, stilling som lærer ved (høyere) undervisningsanstalt, (kirkelig embete som) kirkens (øverste) autoritet i lærespørsmål ...
  • prestekjole

    substantiv en prests side, svarte embetsdrakt, sutan ...
  • sola fide

    substantiv sentralt poeng i luthersk teologi som postulerer at mennesket rettferdiggjøres ved troen alene (og ikke gjennom handlinger, kirkelig botspraksis e.l.) jf. sola gratia, sola scr...
  • salmemesse

    substantiv gudstjeneste som hovedsakelig består i å synge salmer ...
  • lutheraner

    substantiv person som bekjenner seg til den evangelisk-lutherske tro ...
  • husforhør

    substantiv en prests (grundige) utspørring i kristendomskunnskap hjemme hos sognebarna (som ledd i vedlikehold av troslivet) ...
  • konfesjonalisme

    substantiv konfesjonell retning, fastholdelse, fastholdelse, inndeling etter religiøse skillelinjer ...
  • oxfordbevegelse

    substantiv høykirkelig bevegelse med fornyelse av den anglikanske kirken i anglokatolsk retning som mål og med teolog (og senere kardinal) John Henry Newman (1801–90) som forg...
  • sola scriptura

    substantiv sentralt poeng i luthersk teologi som postulerer at Bibelen alene (og ikke kirkelig tradisjon og praksis) danner autoritativt grunnlag for kristen tro, teologi og åndsliv jf. so...
  • økumen

    substantiv tilhenger av, forkjemper for økumenikk ...
  • åpensinnet

    adjektiv åpen, mottakelig for nye ideer ...
  • indremisjon

    substantiv forkynnelse og sosialt arbeid som drives i hjemlandet (av organisasjon(er) ved siden av de offisielle kirkelige organene), indremisjonsselskap ...
  • gudviet

    adjektiv viet til Gud ...
  • fromesse

    substantiv (stille) messe, gudstjeneste tidlig om morgenen på søn- og helligdager jf. fropreken ...
  • olavsarv

    substantiv (helhet av) alle historiske, kulturelle innslag og verdier i språk, samfunn og folkeliv som knytter seg til (tradisjonen etter) Olav den hellige (Olav Haraldsson 995–1030)...
  • omorganisere

    verb organisere på en annen måte (enn før) ...
  • prefasjon

    substantiv første del av den eukaristiske bønn som innledes med prefasjonsdialogen (fastlagte utsagn fra prest og påfølgende, fastlagte svar fra menigheten) og avslutt...
  • ortodoksist

    substantiv person som er kjennetegnet ved streng, ufravikelig ortodoksi (i lærespørsmål) ...
  • wittenbergskole

    substantiv den lutherske presteskole, presteutdannelse i Wittenberg (som etter sagn og folketro lærte bort svartekunster) ...
  • mellomalder

    substantiv alder, epoke av et menneskeliv mellom to andre livsepoker, særlig mellom ungdom og alderdom, jf. alder, historisk epoke mellom to andre epokermiddelalder jf. alder ...
  • sekterisk

    adjektiv som gjelder eller er typisk for en religiøs sekt, som gjelder, viser, er preget av sekterisme ...
  • sverdmisjon

    substantiv misjon, misjonsvirksomhet hvor bruk av våpenmakt inngår jf. sverd ...
  • wittenbergsk

    adjektiv som gjelder, er typisk for byen Wittenberg i Tyskland ...
  • vesper

    substantiv tidebønn som bes, synges om kvelden, aftengudstjeneste med musikalsk ledsagelse jf. matutin, laudes, completorium, musikk til vesper, aften jf. vesperkost ...
  • unert

    adjektiv som tilhører, gjelder for ortodokse kirkesamfunn som har latt seg forene med den romerske-katolske kirken og derfor anerkjenner pavens autoritet, men som følger annen (o...
  • kirkerom

    substantiv det indre av en kirkebygning jf. rom ...
  • kirkestrid

    substantiv strid, uenighet mellom kirkesamfunn (især i synet på autoritet og i sentrale teologiske spørsmål), strid, uenighet (særlig mellom konservativ og libera...
  • negasjon

    substantiv det å nekte(s), benekte(s), ord(del) som uttrykker nektelse ...
  • prekestol

    substantiv opphøyet talerstol i kirke, gåstol med armstøtte i brysthøyde (særlig brukt på sykehus) jf. rullator ...
  • ikonoklasme

    substantiv billedstorm, det å være motstander av billedkunst i gudshus ...
  • protestant

    substantiv tilhenger, medlem av den evangelisk-lutherske eller reformerte kirke, person som protesterer i en sak, f.eks. går i protesttog ...
  • skriftemål

    substantiv bekjennelse av synder for et annet menneske, skriftemål overfor en prest eller biskop som kan gi syndsforlatelse, absolusjon, felles syndsbekjennelse ledet av presten samt indiv...
  • korstog

    substantiv hærtog for å erobre Det hellige land fra muslimene, jf. kors, kamp for en (stor og viktig) sak ...
  • prost

    substantiv øverste geistlige ved domkapittel som sammen med biskopen utøver geistlig jurisdiksjon og har økonomisk ledelse, øverste prest ved kollegiatkirke, biskops ...
  • sakrament

    substantiv hellig handling gjennom kirkelig ritus, innstiftet av Kristus, innviet hostie sterk opplevelse eller betydningsfull handling som man oppfatter som hellig, opphøyet ...
  • helligdag

    substantiv dag som er bestemt til gudstjeneste og (ved lov) fastsatt som hviledag da vanlig hverdagsarbeid ikke må foregå (eller bare foregå i begrenset utstrekning), jf. s&os...
  • reformasjon

    substantiv det å reformere(s), kirkelig bevegelse, posisjon og periode i europeisk, vestlig kristendoms historie, som kjennetegnes av en rekke religiøse, kirkelige og kulturelle om...
  • skje

    verb finne sted, jf. hende, bli gjort, utført (etter ønske, vilje, befaling e.l.), bli til del jf. vederfares, times ...
  • prest

    substantiv person (ofte mann) som på vegne av et samfunn, en gruppe utfører kultiske handlinger, fungerer som mediator mellom de tilbedende og en guddom, kultisk leder, offerprest (...
  • kirke

    substantiv bygning (av egen art og med særlig utstyr) innviet til kristen gudstjeneste, gudstjeneste (i kirkebygning), sted som oppleves hellig (eller hvor tilbedelse finner sted), gudshus...
  • dyrke

    verb ære og tilbe som hellig, føle stor (overstrømmende) ærefrykt, beundring og hengivenhet overfor jf. dyrkelse, bearbeide (jord) for å få vekster ti...

Viser treff 1 til 61 av 61 totalt