Det Norske Akademis Ordbok

negasjon

negasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; negasjonen, negasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
negasjonen
ubestemt form flertall
negasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[negaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin negatio (genitiv negationis), verbalsubstantiv til negare, se negere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å nekte(s), benekte(s)
; diametral motsetning
SITATER
  • en usminket virkelighet og dens presiøse negasjon
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 26 1970)
  • en film om kjærlighetens totale, tilintetgjørende negasjon
     (Oddvar Foss Antonioni 99 1972)
  • som benevnelse er imidlertid middelklasse å betrakte som en negasjon: Alle som ikke er ’arbeidere’
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • nazismens utopi er negasjonen av det vakre, det er hesligheten satt i et absolutt system
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
2 
språkvitenskap
 ord(del) som uttrykker nektelse
; benektende ord(del)
EKSEMPEL
  • «ikke» og «aldri» er negasjoner