Det Norske Akademis Ordbok

negasjon

negasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; negasjonen, negasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
negasjonen
ubestemt form flertall
negasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[negaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin negatio (genitiv negationis), verbalsubstantiv til negare, se negere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å nekte(s), benekte(s)
; diametral motsetning
SITATER
  • en usminket virkelighet og dens presiøse negasjon
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 26 1970)
  • en film om kjærlighetens totale, tilintetgjørende negasjon
     (Oddvar Foss Antonioni 99 1972)
  • som benevnelse er imidlertid middelklasse å betrakte som en negasjon: Alle som ikke er ’arbeidere’
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • nazismens utopi er negasjonen av det vakre, det er hesligheten satt i et absolutt system
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? 49 1990)
  • det bysantinske rike ble … trukket frem som betegnelser på en kultur som var kjennetegnet ved negasjoner: den var ikke gresk på den antikke måten, den var ikke kristen på den katolske eller lutherske måten, den var ikke østlig på den tyrkiske måten
     (Christine Amadou Bysantinerne 11 2025)
2 
språkvitenskap
 ord(del) som uttrykker nektelse
; benektende ord(del)
EKSEMPEL
  • «ikke» og «aldri» er negasjoner