ikonoklasme
substantiv
UTTALE[ikonokla´smə]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin iconoclasmus, fra gresk eikonoklasmos;
første ledd til eikon; jf. ikon; annet ledd til klasma 'ødeleggelse'; jf. ikonoklast
BETYDNING OG BRUK
1
kirkehistorie, især om forhold i Konstantinopel
726–843 og i reformasjonstiden
SITATER
-
Johannes [fra Damaskus] hørte til dem som hadde en lære om den skjulte Gud og skrev om det usynlige i det synlige, men gikk imot tidens ikonoklasme(Stavanger Aftenblad 25.03.2015/48)
-
begrepet «ikonoklasme» er gresk og ble først brukt for å beskrive bildeødeleggelsene som fant sted i Bysants fra 600-tallet og fremover, da forskjellige kristne grupper diskuterte «den rette tro»(Klassekampen 06.07.2015/11)
2
det å være motstander av billedkunst i gudshus
SITATER
-
selv om reformasjonen til tider gikk hardt ut over helgenstatuer, mener [Luther-eksperten] at den såkalte lutherske ikonoklasmen er betydelig overdrevet(Dagen 20.12.2013/25)
-
islams utbredte ikonoklasme (billedforbud) har i liten grad vært fremme i debatten omkring «Muhammedkarikaturene»(Ringerikes Blad 10.09.2015/20)