sola gratia
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[så:´la gra:´tsia], [so:´la gra:´tsia]
ETYMOLOGI
fra latin sola gratia 'ved nåden alene'
BETYDNING OG BRUK
teologi, om lutherske forhold
sentralt poeng i luthersk teologi som postulerer at mennesket
frelses ved Guds nåde alene (og ikke ved handlinger, kirkelig botspraksis
e.l.)
| jf. sola fide, sola scriptura