prefasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prefasjonen, prefasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prefasjonen
ubestemt form flertall
prefasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prefaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin praefatio (genitiv praefationis), verbalsubstantiv til praefari 'si som innledning'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om katolske forhold
første del av den eukaristiske
bønn som innledes med prefasjonsdialogen (fastlagte utsagn
fra prest og påfølgende, fastlagte svar fra menigheten) og avsluttes
med messeleddet sanctus
SITAT
-
[Kristus] er «prest, alter og offerlam», som det heter i en av prefasjonene for påsken
2
kirkevesen, om lutherske forhold
bønn som er fast innslag i første del av nattverdsliturgien
SITAT
-
så fulgte til slutt kirkebønnen lest av den nye biskop mens sogneprest Tharo forrettet som liturg ved prefasjonen og biskop Berggrav foretok velsignelsen [ved bispeordinasjonen](VG 14.01.1946/8)