prefasjon
substantiv
UTTALE[prefaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin praefatio (genitiv praefationis), verbalsubstantiv til praefari 'si som innledning'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
dialog mellom prest og menighet som i katolsk gudstjeneste
går forut for kanon (den sentrale del av messen), i den lutherske
forut for nattverdliturgien
SITAT
-
så fulgte til slutt kirkebønnen lest av den nye biskop mens sogneprest Tharo forrettet som liturg ved prefasjonen og biskop Berggrav foretok velsignelsen [ved bisbeordinasjonen](VG 14.01.1946/8)