Det Norske Akademis Ordbok

prest

prest 
substantiv
BØYNINGen; presten, prester
UTTALE[prest]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt prestr; via gammelengelsk prēost, grunnbetydning 'geistlighet' (jf. engelsk priest) eller gammelsaksisk prēstar, prēster (jf. tysk Priester), fra latin presbyter, fra gresk presbyteros, se presbyter, jf. dansk præst, svensk präst, fransk prêtre
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 person (ofte mann) som på vegne av et samfunn, en gruppe utfører kultiske handlinger, fungerer som mediator mellom de tilbedende og en guddom
 | jf. avgudsprest, offerprest, tempelprest
EKSEMPEL
  • hedenske prester
SITAT
1.1 
bibelspråk, om jødiske forhold (før Tempelets ødeleggelse i år 70 e.Kr.)
 kultisk leder, offerprest (og etterkommer av profeten Aron)
 | jf. yppersteprest, levitt
SITATER
  • du skal gi de levittiske prester … en ung okse til syndoffer, sier Herren
     (Esek 43,19; 2011: levittprestene)
  • i de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja
     (Luk 1,5)
  • jødene sendte noen prester og levitter til ham [Johannes] fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
     (Joh 1,19)
  • Rami tar oss med … over utgravningene der Tempelets prester hadde sine hus og rituelle bad den gang Det Andre Tempelet ennå sto i sin fulle prakt på Tempelhøyden
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2 
kirkelig ordinert person med teologisk utdannelse og med mandat til å foreta kirkelige handlinger
; geistlig
 | jf. metodistprest, sekularprest; jf. også pater
EKSEMPLER
  • være viet til prest
  • utdanne seg til prest
  • kvinnelige prester
  • katolske, lutherske, ortodokse prester
  • biskoper, prester og diakoner
  • være kallet til prest
     | jf. prestekall
SITAT
  • embetsmennene kom nok helst ridende, som prest, amtmann, sorenskriver og fut
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
UTTRYKK
når det regner på presten, drypper det på klokkeren
ordtak
 | se regne
der er flere flekkete bikkjer enn prestens
ordtak
 | se flekkete
dyden i midten, sa fanden, han satt mellom to prester
ordtak
 | se dyd
2.1 
presteviet person som virker (i kirkesamfunn, menighet, sogn) som predikant, sjelesørger, forvalter av sakramentene
 | jf. sogneprest, fengselsprest, hjelpeprest, studentprest
EKSEMPEL
  • menighetsrådet har ansatt ny prest
SITATER
  • er presten til syvende og sist en kanal for Herren, eller er han en hindring?
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • [både mor og far] fikk en tradisjonell begravelse der en prest forrettet, fordi de ville det slik
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • stedets prest er her på besøk
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • presten messer velsignelsen og menigheten stemmer i med: «Amen. Amen. Amen.»
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2.2 
metonymisk
 kirkelig institusjon og ritual
SITATER
  • [hun] havde havt et elskovseventyr og var bleven brud uden præst
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 332)
     | hun hadde gitt seg hen til en mann uten å være viet til ham først
  • Kaisa som har lyktes i å få Hilda og ungen hennes av gårde til presten, prøver å overtale Lina også, om at hun må tillate dåp av ungene sine
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
UTTRYKK
gå for presten
 | gå til presten
gå til konfirmasjonsforberedelse
  • hun skrev da til mig, både da hun gik til præsten og da hun var blevet gift
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 77 1879)
     | forberedes av presten til konfirmasjon
  • barndommen varte til en var fjorten, ble ferdig med skolen og gikk for presten
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
skrive seg for presten
la seg registrere til konfirmasjonsforberedelse
  • [jeg] skrev … meg for præsten som Pål Pedersen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 156 1923)
3 
overført, sjelden
 mann som ivrig forkynner (idé, lære e.l.)
SITAT
  • jf.
     
    dikteren skulle [ifølge den tyske romantikeren Novalis] være prest, presten dikter
     (Tore Rem Sin egen herre 147 2009)