Det Norske Akademis Ordbok

ortodoksist

ortodoksist 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ortodoksisten, ortodoksister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ortodoksisten
ubestemt form flertall
ortodoksister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årtodåksi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ortodoks med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
mest religion, kirkehistorie, især om lutherske forhold i århundrene etter reformasjonen
 person som er kjennetegnet ved streng, ufravikelig ortodoksi (i lærespørsmål)
SITATER
  • på et … viktig punkt avvek pietistene fra ortodoksistene. Sammen med omvendelsen forkynte de helliggjørelsens betydning
     (Harald Noreng Christian Braunmann Tullin 37 1951)
     | jf. pietist
  • disse politikkens renlivede ortodoksister er politikkens sabotører
     (Tromsø 31.01.1953/4)
  • [Sigurd] Odland var … ingen erkekonservativ luthersk ortodoksist
     (Andreas Aarflot Norsk kirkehistorie II 150 1967)
  • bare rasjonalisten og ortodoksisten er så overfladiske at de ringeakter myten, begge tror at de må forkaste en forestilling bare fordi den er mytisk
     (Dag Kullerud Ole Hallesby 239 1987)