Det Norske Akademis Ordbok

lutheraner

lutheraner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lutheraneren, lutheranere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lutheraneren
ubestemt form flertall
lutheranere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lutəra:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av etternavnet til den tyske reformatoren og teologen Martin Luther (1483–1546) med suffikset -aner
BETYDNING OG BRUK
person som bekjenner seg til den evangelisk-lutherske tro
SITATER
  • en trangt ortodoks lutheraner
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 62 1958)
  • Montaigne [gjorde] en reise, først til de tyske land og lutheranerne og dernest til Rom og paven
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 166 1991)