konsubstansiasjon
substantiv
UTTALE[kånsubstansiaʃo:´n]
ETYMOLOGI
til latin consubstantialis (adjektiv) 'vesenslik; av samme natur'; av kon-; se kon-; og en avledning av substantia 'eksistens; vesen'
BETYDNING OG BRUK
teologi, om lutherske forhold
(lære om) tilstedeværelse av Kristi legeme og blod (ved
tro) i nattverden, samtidig som brød
og vin vedblir å være brød og vin
| til forskjell fra transsubstansiasjon; jf. realpresens