Det Norske Akademis Ordbok

vesper

vesper 
substantiv
BØYNINGen; vesperen, vespere
UTTALE[ve´sp(ə)r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vesper, vespera 'kveld'; jf. middelalderlatin vesperae (flertall) 'aftengudstjeneste'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, især om katolske forhold
 tidebønn som bes, synges om kvelden
EKSEMPEL
  • synge vesper
SITATER
  • vesper det ringer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 73)
  • klokken [begyndte] at ringe til vesper oppe i Olavskirken
     (Sigrid Undset Kransen 82 1920)
  • han [hørte] klokken i den lille middelalderkirken kalle til vesper
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • byen stenger ned to timer etter vesper og åpner ikke før ved prim neste dag
     (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 259 2021)
1.1 
især om lutherske forhold
 aftengudstjeneste med musikalsk ledsagelse
musikk til vesper
SITAT
  • stadig måtte erkebiskopen ha en ny messe, en ny vesper eller en såkalt kirkesonate
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 83 1943)
litterært, nå sjelden
 aften
; kveld
 | jf. vesperkost