superintendent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; superintendenten, superintendenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
superintendenten
ubestemt form flertall
superintendenter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin superintendens (genitiv superintendentis) 'tilsynsmann'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om utenlandske forhold
geistlig person tilsvarende norsk prost eller biskop
2
kirkevesen, i tiden nærmest etter reformasjonen
biskop i Danmark-Norge
SITATER
-
bispinnen, superintendenten Mester Anders Foss’ hustrue
-
den første lutherske superintendant (biskop)
3
høyeste tilsynsmann i misjonsdistrikt
SITAT
-
superintendent i Schreudermisjonen(Tidens Tegn 1929/281/6/3)