unert
adjektiv
UTTALE[une:´rt]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av unere 'forene'; jf. tysk unieren, latin unire, avledet av unus 'en'; jf. også svensk unierad
BETYDNING OG BRUK
1
kirkehistorie
som tilhører, gjelder for ortodokse kirkesamfunn som har
latt seg forene med den romerske-katolske kirken og derfor anerkjenner
pavens autoritet, men som følger annen (ofte bysantinsk) ritus
EKSEMPEL
-
unerte kirker
SITAT
-
kommunistene overførte i 1948 de unertes ca 1.800 kirkebygninger til de ortodokse da de tvangsoppløste den unerte kirken(katolsk.no 07.05.1999)
2
kirkehistorie, især om tyske forhold
som tilhører, er typisk for ulike protestantiske kirkesamfunn
som har gått sammen i en union eller forening med fellesskap i sakramenter,
kultus og/eller bekjennelse
SITAT
-
jf.tyske fyrster [prøvde] å tvinge reformerte og lutherske menigheter sammen i såkalte «unerte» menigheter(Dagen 11.09.2009/2)