sola fide
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[så:´la fi:`də], [so:´la fi:`də]
ETYMOLOGI
fra latin sola fide 'ved troen alene'
BETYDNING OG BRUK
teologi, om lutherske forhold
sentralt poeng i luthersk teologi som postulerer at mennesket
rettferdiggjøres ved troen alene (og ikke gjennom handlinger, kirkelig
botspraksis e.l.)
| jf. sola gratia, sola scriptura
SITAT
-
Gud kunne [ifølge luthersk teologi] bare nås gjennom troen (sola fide). Og Luther betraktet ikke troen slik Thomas Aquinas hadde gjort det drøyt to århundrer tidligere, som et dynamisk, gudgitt prinsipp(Vårt Land 21.02.2017/20)