Det Norske Akademis Ordbok

"å gifte seg"

46 treff

  • giftelyst

    substantiv lyst til å gifte seg ...
  • giftesyk

    adjektiv syk, vill etter å gifte seg jf. giftelysten ...
  • mannbarhet

    substantiv det å være klar for å gifte seg, manndom ...
  • giftelysten

    adjektiv som er (sterkt) lysten på å gifte seg jf. giftegal ...
  • gjengifte

    substantiv det å gifte seg om igjen ...
  • homogami

    substantiv det å gifte seg med en som er lik en selv (i yrkesbakgrunn, status e.l.) ...
  • lederplass

    substantiv plass i en avis hvor lederartikkelen, lederen står ...
  • repopulere

    verb befolke på nytt ...
  • kongelighet

    substantiv verdighet som tilkommer eller minner om en konge, det å være kongelig ...
  • barnerov

    substantiv det å røve barn, det å gifte seg eller ha seksuell eller sensuell kontakt med en som er mye yngre enn en selv ...
  • giftealder

    substantiv alder da det er vanlig å gifte seg ...
  • bryllupsgjest

    substantiv gjest i bryllup ...
  • hovedhandling

    substantiv den sentrale del av handlingen i et fortellende verk (bok, film, TV-serie e.l.) ...
  • femmenning

    substantiv slektning man har felles tipptippoldeforelder med ...
  • gullgraver

    substantiv person som graver etter, leter etter gull, kvinne som søker å gifte seg med en rik mann ...
  • gifteferdig

    adjektiv som har nådd en alder da man pleier å gifte seg ...
  • brudebukett

    substantiv blomsterbukett båret av bruden på bryllupsdagen jf. brudering ...
  • giftetanke

    substantiv (stadig) tanke på giftermål jf. elskovstanke ...
  • chill

    adjektiv rolig, kul (og uanstrengt), i orden ...
  • brynde

    substantiv heftig lidenskap jf. maktbrynde ...
  • etterkommer

    substantiv person i rett nedstigende slektslinje (særlig gjennom mange ledd), fremtidens mennesker, organisme i forhold til en organisme den stammer fra, etterfølger ...
  • janitsjar

    substantiv medlem av et eliteinfanterikorps i Det osmanske rike, musiker i janitsjarorkester, janitsjarmusikk, janitsjarorkester ...
  • utnevne

    verb kalle, utvelge (til verdighet e.l.), jf. nyutnevnt, ansette i embete, verv, jf. beskikke, oppnevne, betegne, erklære (person som) ...
  • giftermål

    substantiv det å gifte seg ...
  • frø

    substantiv spredningsenhet hos frøplanter, dannet av frøskall, groe og frøhvite, første begynnelse til noe, ung kvinne, jf. møfrø, slyngelemne jf. b&...
  • lysning

    substantiv det å kaste lys, åndelig lys, klarhet (og trøst) det å lyse(s) ...
  • nedover

    preposisjon og adverb i retning ned (henover), i retning sørover, dårligere jf. nedoverbakke ...
  • forskyte

    verb vise vekk (og avbryte forbindelsen med), forskyve segforskjøvet ...
  • gifte

    substantiv ekteskap (bedømt etter sosial og økonomisk status), jf. engifte, flergifte, gjengifte, person vurdert som passende å gifte seg med, person man er gift med ...
  • stammor

    substantiv kvinne som en slekt eller en person nedstammer fra, hunndyr som en stamme av husdyr nedstammer fra, (dyre)art som en annen art har utviklet seg fra til forskjell stamfar, gjenstand, f...
  • dimittere

    verb sende bort, hjem, avslutte, få fri fra (militær) tjeneste sende (elev) fra seg (med vitnesbyrd om modenhet) til examen artium ved et universitet ...
  • skumle

    verb mørkne, formørke skule, reise mistanke mot noen ved baksnakking ...
  • avle

    verb frembringe ved dyrking, frembringe som avkom, frembringe ...
  • kirkelig

    adjektiv som gjelder, er typisk for kirken (og geistligheten), som tar aktivt del i kirkeliv, menighetsarbeid e.l. (og som i sin religiøsitet er preget av et visst kirkesamfunns l&aeli...
  • vy

    substantiv utsyn, gjengivelse (tegning, maleri, fotografi) av utsyn eller utsikt (fengslende oversikt, oversyn over) noe (storslagent) man ser for seg jf. drøm og fremtidsvy, verdensvy ...
  • forkynne

    verb kunngjøre (i visse høytidelige eller lovbestemte former), meddele, bære bud om jf. lyse, preke ...
  • skjell

    substantiv evne til å skjelne, grunn(er) (for mening eller handling), oppfyllelse av forpliktelse ...
  • kull

    substantiv dyreunger som er født samtidig eller klekket ut av egg som er ruget samtidig og av samme mor, jf. føstre, barn som er født av samme mor og far, jf. særkul...
  • oppover

    preposisjon, adverb opp og over, opp langs, innover, bort fra utgang, dør e.l. og bortover til et høyere nivå, fra kysten til innlandet ...
  • vits

    substantiv morsom bemerkning, kort historie, noe som er lite tess, latterlig dårlig hensikt, meningpoeng, hemmelighet ...
  • gifte

    verb la (en kvinne, datter) inngå ekteskap, utpeke (en person) til ektefelle (for) inngå ekteskap, ekte ...
  • sprang

    substantiv det å springe, tilløp til hopp, konkurranseform, idrettsøvelse hvor hopp inngår, sprangridning, plutselig, uventet hopp, overgang (i utvikling, tanke, handli...
  • jeg

    pronomen (personlig) for meg, første person entall, man, karakteristisk for en selv ...
  • sjanse

    substantiv anledning som innebærer mulighet, utsikt til å kunne oppnå, gjennomføre noe, mulighet, rom for å for å vise sine evner, eller for å (la noe)...
  • fast

    adjektiv som henger sammen med noe og ikke kan beveges, løsnes, som sitter fast, dvs. ikke kan reise noe sted av en bestemt årsak motsatt bevegelig, rørlig, som yter (sterk...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt