skumle
verb
MODERAT BOKMÅLskumlet, skumlet, skumling
preteritum
skumlet
perfektum partisipp
skumlet
verbalsubstantiv
skumling
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
SITAT
-
sorgen selv, som skumler igjennem min stjerneklare skjønhed(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 12)
2
dialektalt
skule
SITAT
-
[statsmennene] skumler til den [opptrevlende] trang likesaa ondt som de skumler til kunsten
3
reise mistanke mot noen ved baksnakking
; komme med insinuasjoner
SITATER
-
man skumler og spotter bak min ryg
-
[folk kunne] snakke og skumle om ham(Johan Bojer Samlede verker I 196)
-
de andre damer skumler naturligvis over hende
-
ondskabsfulde og skumlende avisskriverier
-
onde tunger skumlet om at han i de senere aar begyndte at lete efter farns nedgravede skat
-
hvorfor mumler de? Det er næsten som at si, at de skumler
-
han kom aldri til å gifte seg og det ble skumlet om at han kunne mangle noe i den retningen
-
jf.[pietister] skumler vetet ud av mennesker som elsker| jager ved insinuasjoner
-
i tiden som fulgte ble det skumlet adskillig om både det ene og det andre og det tredje og det fjerde
-
det ble skumlet om at flyvemaskinen over Oberammergau var riksbiskopens bestilling(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)