Det Norske Akademis Ordbok

dimittere

dimittere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdimitterte, dimittert, dimittering
preteritum
dimitterte
perfektum partisipp
dimittert
verbalsubstantiv
dimittering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dimite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dimittere 'sende bort', av di- og mittere 'sende'
BETYDNING OG BRUK
1 
især militærvesen
 sende bort, hjem
; gi fri fra (avsluttet, avbrutt) tjeneste, arbeid e.l.
SITATER
  • af disse indvandrede [i Nordland] ere vistnok mange, som ere dimitterede fra strafanstalterne i Trondhjem eller Bergen
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 51 1865)
  • jeg skal bare dimittere min doktor
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 215)
  • en demitteret tugthusfange
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 56)
  • den sort skotøi, hvormed fængselsselskabet forsyner dimitterte straffanger
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 25)
  • [rekruttskolen] avsluttes lørdag førstk., da mandskapene vil bli dimittert
     (Fredriksstad Blad 1930/157/1/6)
  • De er dimittert i et kvarter, herr Moland
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • i mange stopp-og-sjekk saker blir ungdommen dimittert på stedet
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • [alle] var blitt dimittert fra forskjellige militærforlegninger
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • han vil dimittere deg og overta saken
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
1.1 
muntlig, uheldig
 avslutte, få fri fra (militær) tjeneste
 | jf. dimme
SITAT
  • han skal dimittere og reise hjem for å gifte seg
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
2 
skolevesen, om eldre forhold
 sende (elev) fra seg (med vitnesbyrd om modenhet) til examen artium ved et universitet
; la (noen) gå opp til avgangseksamen som skolens elev
SITATER
  • kan det være Dem det samme, enten De dimitteres fra en gammel, anset kathedralskole, eller De gaar op som privatist?
     (Peter Egge Inde i Fjordene 290 1920)
  • i 1866 blev han dimittert fra Luther College, Decorah
     (Morgenbladet 1931/239/5/3)