Det Norske Akademis Ordbok

utnevne

utnevne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutnevnte, utnevnt, utnevning
preteritum
utnevnte
perfektum partisipp
utnevnt
verbalsubstantiv
utnevning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også utnevnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
kalle, utvelge (til verdighet e.l.)
; tildele (hedersbevisning, orden)
 | jf. nyutnevnt
EKSEMPEL
  • bli utnevnt til æresmedlem
SITATER
  • Eders Naade behager at udnævne mig til castellan
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 85)
     | jf. kastellan
  • De udnævnt er til ridder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 203)
  • han ringte for å meddele at han av ordensrådet var utnevnt til kommandør av St. Olavs orden
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
2 
ansette i embete, verv
 | jf. beskikke
EKSEMPLER
  • bli utnevnt til statsforvalter
  • Kongen i statsråd utnevner rikets embetsmenn
SITATER
  • en af vore konger udnævner en ny konsul
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 326)
  • kanskje har ikke Adarin lov til å gifte seg etter at han er blitt utnevnt til prest
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
3 
oppnevne
; peke ut
; velge ut (kommisjon, utvalg e.l.)
SITAT
4 
mest muntlig, spøkefullt
 betegne, erklære (person som)
EKSEMPEL
  • utnevne noen til geni
SITAT
  • fra nå av var jeg utnevnt til den fremste slagsbror i skolegården
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)