Det Norske Akademis Ordbok

janitsjar

janitsjar 
substantiv
BØYNINGen; janitsjaren, janitsjarer
UTTALE[janitʃa:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Janitschar, fra tyrkisk yeniçeri, grunnbetydning 'ny stridsmakt'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 medlem av et eliteinfanterikorps i Det osmanske rike
SITATER
  • slut med hæder Deres dage på Janitscharens lansestage
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 136)
  • en hær på 150 000 mann, derav 40 000 janitsjarer
     (Trygve Width Eventyrlyst 182 1944)
  • janitsjarene, det var røvete, kristne gutter som ble tvunget til å marsjere fram som fanatiske muhammedanere
     (Tove Nilsen G for Georg 85 1997)
  • de fysisk sterkeste kunne havne i janitsjarkorpset. Korpset var kjent for sin fanatiske troskap til sultanen. Janitsjarene hadde ikke lov til å gifte seg
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
2 
musikk
 musiker i janitsjarorkester
3 
musikk
 janitsjarmusikk
4 
musikk
 janitsjarorkester
; janitsjarkorps
EKSEMPEL
  • symfonisk musikk arrangert for janitsjar
SITATER
  • janitsjaren redder 17. mai på Greverud
     (oblad.no 08.05.2002)
  • kjendisene sto i kø og Kampen Janitsjar spilte opp utenfor kinoen
     (aftenposten.no 19.12.2004)
  • lørdag 22. juni var det NM for skolekorps (janitsjar) … i Larvik
     (akersposten.no 26.06.24)