Det Norske Akademis Ordbok

"å angripe"

68 treff

  • angrepsmåte

    substantiv måte å angripe en motstander eller et bytte, offer på, måte å angripe et problem, en sak på ...
  • nanorobot

    substantiv robot i nanostørrelse (10–9 meter) jf. nanomedisin, bacteriobot ...
  • avskrekkingsforsvar

    substantiv militært forsvar som sikter mot å skremme en aggressor fra å angripe ...
  • angrepsvis

    adverb ved å angripe ...
  • begynnerfeil

    substantiv nybegynnerfeil ...
  • kamptropp

    substantiv militær enhet som har til oppgave å angripe fienden eller stanse fiendtlige angrep, del av lag som er tatt ut til å spille en bestemt kamp ...
  • angrepsforbund

    substantiv forbund mellom stater som har til hensikt å angripe en annen stat eller andre stater ...
  • serbisk

    adjektiv som gjelder Serbia og serbere ...
  • kryoterapi

    substantiv kuldebehandling ...
  • leukemisk

    adjektiv som gjelder leukemi (fellesbetegnelse for ondartede sykdommer som utgår fra de hvite blodcellene og deres forstadier) ...
  • tamdyr

    substantiv dyr som er temmet av mennesker jf. husdyr ...
  • hundreogsytten

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 117, ...
  • kapertokt

    substantiv tokt med kaperfartøy, bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • angrepsvinkel

    substantiv vinkel mellom en referanselinje (vanligvis lengdeaksen) i et flyvende legeme (flyvinge, annen gjenstand med vingeprofil) og bevegelsesretningen, måte å angripe et problem...
  • torpedobåt

    substantiv lett, hurtiggående krigsfartøy som har torpedoer som hovedvåpen jf. missiltorpedobåt, motortorpedobåt ...
  • kaperfartøy

    substantiv bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • angrepstaktikk

    substantiv taktikk for å angripe ...
  • mynheer

    substantiv herr, nederlandsk herre ...
  • kaperskip

    substantiv bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • knipetangoperasjon

    substantiv operasjon som går ut på å omringe eller avskjære fienden ved å angripe fra begge flanker jf. knipetang ...
  • kornskip

    substantiv skip som fører eller er bygd for å føre kornlast ...
  • testcase

    substantiv tilfelle som betraktes som retningsgivende for (behandlingen av) lignende tilfeller i fremtiden ...
  • ubåtvåpen

    substantiv ubåter som sjømilitært våpen, maktfaktor, institusjon tilsvarende ubåtinspeksjonen ...
  • corps à corps

    substantiv nærkamp mellom fektere ...
  • kaperkaptein

    substantiv kaptein på kaperfartøy, bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handel...
  • shitshow

    substantiv situasjon, arrangement e.l. som (for offentligheten) fremstår kaotisk eller ubehagelig, eller som ender i skuffelse, ondsinnethet ...
  • terrorhandling

    substantiv brutal handling utført for å terrorisere jf. terror ...
  • upansret

    adjektiv som ikke er iført panser, brynje, rustning, som ikke er dekket, beskyttet av panserplater, (uerfaren, uprøvd, godtroende e.l. og derfor) lett å angripe, ramme, s...
  • kaperi

    substantiv virksomhet, fart med bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • miniprogram

    substantiv lite eller liten del av program, app jf. program ...
  • munnlær

    substantiv munn som taleorgan ...
  • prestisjetap

    substantiv tap av prestisje ...
  • kaperfart

    substantiv fart, virksomhet med kaperfartøy, bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (ha...
  • kaperkrig

    substantiv sjøkrig drevet med bevæpnede privatfartøyer som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip) ...
  • sandsekk

    substantiv sekk fylt med sand ...
  • stuka

    substantiv styrtbombefly, brennevin ...
  • offensiv

    adjektiv som går ut på å angripe, motsatt defensiv, pågående ...
  • oppfor

    preposisjon, adverb opp og bortover, langs, ovenfor oppover ...
  • angrepsposisjon

    substantiv posisjon, stilling som det er gunstig å angripe fra ...
  • angrepspunkt

    substantiv punkt hvor noe (kan) angripes, punkt hvor en kraft angriper (virker på) eller tenkes å angripe et legeme ...
  • folkehær

    substantiv hær av (alle) våpenføre i en befolkning, hær som (del av) befolkning selv har kontroll over ...
  • mislykkes

    verb ikke lykkes, ikke lykkes ...
  • bombefly

    substantiv krigsfly som fører bomber til flyangrep jf. bomber ...
  • utlade

    verb losse, tømme for elektrisitetla sterke innestengte følelser komme (brått, voldsomt) til uttrykk (og deretter svekkes), tømt for energi ...
  • angripe

    verb ta av, forbruke av (noe som bør være urørt), begynne kamp mot, motsatt forsvare, rette beskyldninger eller (voldsom) kritikk mot, møte (problem, utfordri...
  • autotune

    verb fjerne falske toner i fremført musikk ved hjelp av autotuner, som regulerer tonehøyde til nærmeste rene tone, remikse alminnelige taleopptak med autotuner, f.eks....
  • kaper

    substantiv bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip), kaptein eller medlem av bese...
  • litot

    substantiv talefigur som sier mindre enn man mener, f.eks. ikke verst for: meget godt jf. understatement ...
  • forkjært

    adjektiv bakvendt ...
  • støttepunkt

    substantiv punkt, sted som egner seg for forsvar, punkt, posisjon som tjener til støtte for økonomisk herredømme over et større område noe(n) som man kan st&osl...
  • ammunisjon

    substantiv fellesbetegnelse for eksplosiver og prosjektiler til (skyte)våpen, argumenter, beskyldninger e.l. som brukes til å angripe noen med ...
  • territorium

    substantiv (større) landområde, landområde, havområde eller luftrom som en stat har suveren myndighet over, landområde med en spesiell administrativ status i noen ...
  • aktør

    substantiv skuespiller, person, gruppe eller institusjon som spiller en aktiv rolle (på et bestemt område) ...
  • bredside

    substantiv bredeste side (av noe), innsiden av foten, langside av skip gruppe, rekke av kanoner på krigsskip som skyter til samme siderad av klandrende ord jf. lag ...
  • dronning

    substantiv (tittel for) kvinnelig statsoverhode i monarki, (tittel for) en konges ektefelle den mest feirede kvinne i en bestemt krets, et bestemt selskap, den dyktigste, ypperste i en bestemt e...
  • terning

    substantiv spillebrikke av kubisk form hvor sideflatene har øyne fra 1 til 6, spillterning med et annet antall sider enn seks og/eller annen markering enn terningøyne jf. terningka...
  • press

    substantiv det å presse, trykk av presse, strykejern e.l., sterk utnyttelse, forsering av kraft i seil, maskin e.l., stramming, spenning av muskler, tidligere øvelse i vektlø...
  • djevel

    substantiv personifikasjon av det onde, i kristen og jødisk tro motstykket til gud, ond (uren) ånd som prøver å skade mennesker, og som kan ta bolig i dem, plutselig l...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • søke

    verb lete (etter), søke Guds nærhet (for å få hjelp, trøst, visdom, råd e.l.), (interessert, nysgjerrig) prøve å nå med blikket, &o...
  • føle

    verb ta, kjenne på, kjenne på (følelse, opplevelse e.l.), kjenne (på noe konkret), motta inntrykk av (noe) gjennom berøring, trykk eller temperatur, motta ...
  • fred

    substantiv tilstand uten krig eller urolighet, avtale om opphør av krig tilstand hvor en person nyter godt av samfunnets beskyttelse og ikke utsettes for (krigerske) angrep, sikkerhet for...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 68 av 68 totalt