Det Norske Akademis Ordbok

munnlær

munnlær 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; munnlæret
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
munnlæret
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk muntledder; jf. dansk mundlæder, svensk munläder; annet ledd lær
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 munn som taleorgan
; snakketøy
EKSEMPEL
  • ha et godt munnlær
SITATER
  • en ferm kone med et drivendes mundlær
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 127 1916)
  • de som var redd hennes munnlær, unngikk henne
     (Ole Robert Sunde Jeg er som en åpen bok 271 2005)
  • [han] ville aldri finne på å angripe med noe annet enn munnlæret. Til nød triks og knep
     (Matias Faldbakken The Hills 113 2017)