offensiv
adjektiv
MODERAT BOKMÅLoffensivt 
nøytrum
offensivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´f:aŋsiv]
ETYMOLOGI
fra fransk offensif, fra middelalderlatin offensivus, til latin offendere ’støte
an mot, krenke’
BETYDNING OG BRUK
1
som går ut på å angripe
| motsatt defensiv
EKSEMPLER
-
offensive operasjoner
-
gå offensivt til verks
-
spille offensiv fotball
SITATER
-
afværne Englands og Ruslands offensive deeltagelse med os imod Danmark
-
den offensive militære strategien … medførte uhørte sovjetiske tap
2
overført
pågående
; aggressiv
SITATER
-
[Quisling var] blitt en offensiv personlighet uten lojalitet mot andre enn seg selv(Arbeiderbladet 1959/292/9/2)
-
hun legger håndflatene på bordet, det virker offensivt, aggressivt