mynheer
substantiv
BØYNINGen; mynheeren, mynheerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mynheeren
ubestemt form flertall
mynheerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[meinhe:´r]
ETYMOLOGI
trolig via tysk Mynheer, fra nederlandsk mijnheer 'min herre, herr'
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden, som nederlandsk tiltaleform
herr
SITAT
-
den gode mynheer Pedel besluttet å angripe disse fredelige «junkere»
2
spøkefullt, sjelden
nederlandsk herre
SITAT
-
han [Thomas. Fearnley] malte … adskilligt for de dukatbeslagne mynheerer