kaper
substantiv
UTTALE[ka:´pər]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk kaper, til nederlandsk kapen 'kapre'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
bevæpnet privatfartøy som har tillatelse fra en krigførende
makt til å angripe og kapre fiendtlige fartøy (handelsskip)
SITATER
-
de to skibe er plyndret like til skindet av en kaper
-
engelskmennene rustet ut kapere og krigsskib som førte nordiske handelsfartøier til engelske havner, hvor de blev solgt som priser| jf. prise
-
lenger vest på norskekysten hadde [det] opptrådt en del kapere som hadde borttatt adskillige hollendere [dvs. hollandske skip]
2
om eldre forhold
SITATER
-
– Veit du ikke hva kapere er? sa Vemund. – Veit jeg vel, det er sjørøvere, sa Ole fort
-
Christiansand var det store sentrum for det man kalte kaperfarten – det legaliserte sjørøveri … [den kaprede] lasten ble solgt av kaperne, som ble søkkrike over natten