Det Norske Akademis Ordbok

litot

litot 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; litoten, litoter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litoten
ubestemt form flertall
litoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lito:´t]Uttale-veiledning
VARIANTlitotes▵
ETYMOLOGI
fra gresk litotes, til adjektivet litos, grunnbetydning 'enkel, usmykket'
BETYDNING OG BRUK
retorikk, stilistikk
 talefigur som sier mindre enn man mener, f.eks. ikke verst for: meget godt
 | jf. understatement
SITATER
  • ved en litotes
     (Amund B. Larsen Kristiania bymaal 94 1907)
  • ønsket om å si mer enn det som tilsynelatende ligger i ordene, kalles litotes
     (Carl Hambro Ting, tanke, tale 61 1969)
  • de rammende replikker [i islendingesagaene], ofte fyndige som ordtak og gjerne i form av litot eller «understatement»
     (Edvard og Harald Beyer Norsk litteraturhistorie 47 1970)
  • med en litot kan man si om en ubegavet at han har omtrent tre hjerneceller
     (Tone Tryti Norsk slang 78 1984)
  • høytflyvende figurer, det vil si hyperbler (overdrivelser) liker jeg bedre enn litoter (underdrivelser), blant annet fordi de er lettere å angripe og derfor sakligere i en debatt
     (Georg Johannesen Den første Sommerfugl 10 1996)
  • en variant av understatement, det retorikerne kaller litotes
     (Klassekampen 19.01.2013/8 Jan Grue)
  • Paulus gjør … bruk av en retorisk stiltype som kalles «litotes» – det å si noe veldig sterkt på en tilsiktet svak måte
     (Dagen 28.10.2017/37)