Det Norske Akademis Ordbok

ammunisjon

ammunisjon 
substantiv
BØYNINGen; ammunisjonen
UTTALE[amuniʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre fransk ammunition, amunition, jf. (moderne) fransk munition, av latin munitio (genitiv munitionis), 'befestning, forskansning', verbalsubstantiv til munire 'forskanse, befeste'; de eldre franske formene gjenspeiler visstnok at la munition ble oppfattet som l'amunition
BETYDNING OG BRUK
1 
fellesbetegnelse for eksplosiver og prosjektiler til (skyte)våpen
SITATER
  • han [fant] frem ammunisjon og prøveskjøt den
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • ammunisjonen [i båten] eksploderte, og hele havna i Bergen ble rasert
     (Olav Angell Oslo i skumring 220 1991)
  • uten mat, ski, våpen og ammunisjon er de redningsløst fortapt
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 482 1999)
  • [i ryggsekken] var det håndvåpen og ammunisjon
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
løs ammunisjon
ammunisjon med kruttladning, men uten prosjektil
; løsammunisjon
 | jf. løs
  • øvelsen blir lagt opp så realistisk som mulig, men det vil bare bli benyttet løs ammunisjon
     (Aftenposten 06.03.1986/14)
skarp ammunisjon
ammunisjon med kruttladning og prosjektil (til stridsbruk)
 | jf. skarp
  • han skulle plassere en fyr ved porten hele natta, og vedkommende ville få utdelt skarp ammunisjon
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2 
overført
 argumenter, beskyldninger e.l. som brukes til å angripe noen med
SITATER
  • ironisk nok bidro … Nansen til at hans meningsfeller fikk ammunisjon til angrep på regjeringens utenrikspolitikk
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • [ordføreren] har samlet ammunisjon til kampen for å beholde akuttberedskapen ved norske lokalsykehus
     (Nationen 23.05.2015/4–5)