Det Norske Akademis Ordbok

templet

32 treff

  • romenhet

    substantiv volumenhet, del av bygning ...
  • sauedrive

    verb drive, jage som en saueflokk ...
  • rundbygning

    substantiv bygning med rund omkrets ...
  • skoflikker

    substantiv håndverker som flikker, reparerer sko (men ikke syr nye) ...
  • halvkrets

    substantiv halvsirkel ...
  • tempelskatt

    substantiv skatt som eies av, oppbevares i et tempel, skatt, avgift til tempel, især avgift betalt av jøder til tempelet i Jerusalem jf. tempel ...
  • metope

    substantiv en type firkantet, ofte relieffprydet felt i dorisk frise jf. triglyf ...
  • tempel

    substantiv bygning (vanligvis i særegen monumental stil) som er innviet til dyrkelse av en guddom, jødenes fornemste gudshus, bygd i Jerusalem, kristent gudshus, gudshus brukt av mo...
  • vestalinne

    substantiv prestinne som vedlikeholdt ilden i tempelet hos skytsgudinnen Vesta, og som hadde forpliktet seg til å leve i streng kyskhet, ung, vakker og kysk kvinne, tenkt i skikkelse av e...
  • eksil

    substantiv landflyktighet ...
  • skjende

    verb vanhellige og ødelegge (tempel, kirke, historisk bygning e.l.), vanære voldta, mishandle (lik) jf. likskjending ...
  • brekkjern

    substantiv kileformet jern- eller stålstang til å brekke, bryte opp kasser e.l. med, jf. kubein, virkemiddel for å nå et mål ...
  • skjerme

    verb danne et dekke for eller beskyttelse mot noe, advare, beskytte (mot) jf. avskjerme, beskytte ...
  • utdrive

    verb tvinge bort (noe, især et overnaturlig vesen som tenkes å ha besatt et menneske), (med makt) forvise eller fortrenge (noen) fra et sted, få til å frigj&oslas...
  • diaspora

    substantiv spredning av jøder til mange steder i verden, jødisk bosetting utenfor Israel, religiøs(e) eller nasjonal(e) minoritet(er) i fremmede omgivelser ...
  • snydenstrup

    substantiv snyter ...
  • øvrighet

    substantiv (fellesbetegnelse for instanser, institusjoner i et samfunns, lands) styringsverk, administrasjon, personer som representerer samfunnsmakten eller myndighetene ...
  • knoppe

    verb bli til knopp, være i sin første spirende utvikling sette knopp(er), bli til en (fast) knopp ...
  • utta

    verb gripe og føre ut (av noe), legge beslag på og føre over til bruk, disponering e.l., fjerne velge ut (til oppgave, oppdrag, konkurranse)ta ut ...
  • bebudelse

    substantiv det å bebude(s), (gjengivelse av) bibelfortelling i Luk 1,26–32 om engelens budskap til Maria om Jesu unnfangelse ...
  • forheng

    substantiv (skjulende, skjermende) teppe, klede hengt foran noe, jf. dusjforheng, dørforheng, vindusforheng, teppe som avgrenser det hellige (som forgården) og det aller helligste ...
  • anelse

    substantiv det å ane, jf. anen, svært svak forekomst (av noe) ...
  • triumf

    substantiv festlig, storstilt opptog for å feire en generals seier, strålende seier, suksess eller fremgang, (uttrykk eller følelse av) stolthet og glede eller skadefryd ove...
  • filister

    substantiv person av et semittisk folk i oldtidens Palestina, smålig, selvgodt og trangsynt menneske ...
  • signe

    verb gjøre korsets tegn over og derved innvie til Gud, innvie jf. primsigne, lyse velsignelse over, gjøre lykkelig, hellig gjøre kors eller magiske tegn over og fremsi...
  • tvi

    interjeksjon jf. fy, tvi vøre jf. spytte ...
  • bue

    substantiv krum linje, noe som danner en krum linje, del av en sirkelperiferi, krum linje som viser at to eller flere toner skal utføres på en bestemt måte hvelving i byggverk...
  • briste

    verb revne, (plutselig) bli skurrende, gjennomgå forandring som skjer når døden inntrer, gi etter, slå feil jf. bære eller briste, bryte (frem, ut) ...
  • lære

    verb (ved veiledning) la få innsikt i, viten om, opptre som lærer eller forkynner, forkynne, hevde som sannhet, bringe (noen) til kunnskap om, innsikt i, erfaring om, forst&ari...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • ung

    adjektiv som har levd i (forholdsvis) kort tid, som består av, er sammensatt av mennesker av (forholdsvis) lav alder til forskjell fra middelaldrende, gammel, som tilhører, faller...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt