Det Norske Akademis Ordbok

diaspora

diaspora 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diasporaen, diasporaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diasporaen
ubestemt form flertall
diasporaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dia´spora]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk diaspora 'spredning', avledet av diaspeirein 'spre, utbre, fordele', av dia- (i betydningen 'i alle retninger') og speirein 'så, strø frø'
BETYDNING OG BRUK
1 
især religion
 spredning av jøder til mange steder i verden
EKSEMPEL
  • tvungen, frivillig diaspora
SITAT
  • overført
     
    det hadde utartet til enda et diaspora, atter et folk på vandring
     (Sissel Lange-Nielsen Vår frue av Kazans hjerte 12 2004)
2 
jødisk bosetting utenfor Israel
UTTRYKK
i diaspora(en)
i land utenfor Israel (hvor det bor jøder)
  • hjelp [til Israel] fra jødene i diasporaen
     (Dagbladet 1955/262/4/4)
  • i eksilet og i diasporaen hvor jødene levde uten byen og templet, var Loven den skjermende mur
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 128 1986)
  • frem til like etter Seksdagerskrigen i 1967 ga staten Israels fortjenester i krig og fred jødene i diaspora en følelse av stolthet og trygghet
     (Jahn Otto Johansen Skumring i øst 12 1991)
  • i et historisk øyeblikk var Wien kanskje det viktigste sentrum i hele den jødiske diaspora
     (Elsbeth Wessel Wien 316 1999)
3 
overført
 religiøs(e) eller nasjonal(e) minoritet(er) i fremmede omgivelser
SITATER
  • tyrkiske myndigheter [ville] skjerpe kontrollen med tyrkere i diasporaen
     (Kari Vogt Kommet for å bli 72 1995)
  • innvandrere fra Syria bor over hele Norge, mens den pakistanske diasporaen er særlig konsentrert rundt Oslo og Akershus fylke
     (Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson Æresrelatert kriminalitet 181 2024)