bebudelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bebudelsen, bebudelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bebudelsen
ubestemt form flertall
bebudelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bebu:´d(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å bebude(s)
; varsling, budskap om noe fremtidig
SITATER
-
fra den tindrende himmel faldt mangt et stjerneskud som en mild bebudelse over den bedende
-
bebudelsens time er over dig!
-
en bebudelse av en fryktet politisk utvikling
-
den bebudelsen som Virgil ble gjenstand for| om barnet i dikterens fjerde ekloge
2
teologi, mest i bestemt form
(gjengivelse av) bibelfortelling i Luk 1,26–32 om engelens budskap til Maria om Jesu unnfangelse
SITAT
-
Botticellis Bebudelsen har gjort det dypeste inntrykk på ham
UTTRYKK
Maria bebudelse
(første ledd av latin Mariae, genitiv av kvinnenavnet Maria)
1
(ikonografisk gjengivelse av) engelens budskap til Jomfru
Maria
-
på antemensalet fra Årdal i Sogn finner vi en kappe anvendt som blomsterglass i scenen der fremstiller Maria bebudelse| jf. antemensal
-
der var Jesus som tolv års barn i templet og Maria bebudelse på den ene veggen
-
eller da hun fortalte med salvelse om Maria Bebudelse. – Hadde ikke dere også blitt redd for engelen? spurte hun
Herrens bebudelse
kirkefest, kirkelig høytid 25. mars til minne om Jesu
unnfangelse
-
pussig nok er det protestantene som kaller dagen for «Maria budskapsdag», mens katolikkene har gått over til å si festen for «Herrens bebudelse»(Aftenposten 26.03.1995/8)
-
de kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt «fiat», sitt «la det skje». … Derfor er Herrens Bebudelse en av kirkeårets største dager(Vårt Land 17.03.2018/36–37)