Det Norske Akademis Ordbok

triumf

triumf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; triumfen, triumfer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
triumfen
ubestemt form flertall
triumfer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triu´mf]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin triumphus, av gresk thriambos 'hymne til Bacchus'; beslektet med trumf
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikkens Roma
 festlig, storstilt opptog for å feire en generals seier
SITATER
  • du kom som en Camill fra kuede Veji til triumfen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 191)
  • den syvarmede lysestake og de andre kostbarheter i templet [i Jerusalem] førtes med i triumfen
     (A. Ræder Historien i fortellinger I 122 1928)
  • overført
     
    [prammen ble] båret i triumf gennem gaderne til brandstedet [for Sankthansbålet]
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 310)
  • overført
     
    de omringede henne og fulgte henne i triumf
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 402)
overført
 strålende seier, suksess eller fremgang
EKSEMPLER
  • feire, høste triumfer
  • den siste romanen hennes er en litterær triumf
  • bygget er en teknologisk triumf
SITATER
  • [ånden] giver mig en hymne ind, en triumfs, en bister over de jurister
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 338)
  • national triumf
     (Gunnar Heiberg 1905 72 1923)
  • livets triumf er at livsgleden blusser
     (Herman Wildenvey Filomele 39 1946)
  • en triumf for norsk teknikk
     (Morgenbladet 1929/178/5/4–5)
  • [den dampdrevne sporvognen oppfattes av de lokale som] triumfen blandt aarhundreders opfindelser og kronen paa moderne kommunikationsmidler
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 142)
  • han feiret … triumfer som gründer av Norgesportalen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • fiksjonens triumf over virkeligheten
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • City utklasset United 2–1 i en eksplosiv kamp og sikret seg sin syvende triumf i cupen
     (Halvor Mjaugedal Historien om Erling Braut Haaland 92 2024)
(uttrykk eller følelse av) stolthet og glede eller skadefryd over at man har seiret, fått rett e.l.
 | jf. triumfere
EKSEMPEL
  • hun sa det med triumf i stemmen
SITATER
  • der var glæde, ja triumf i hendes sjæl
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 132)
  • det er ingen triumf i smilet ditt, bare oppriktig glede
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • Patricias stemme hadde allerede fått en undertone av triumf da hun svarte
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
  • nærmest i triumf hadde [renessansehumanistene] pekt på menneskets frihet og uavhengighet
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)