knoppe
verb
MODERAT BOKMÅLknoppet, knoppet, knopping 
preteritum
knoppet
perfektum partisipp
knoppet
verbalsubstantiv
knopping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knå`p:ə]
ETYMOLOGI
avledet av knopp
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
knoppe seg
,
knoppes
bli til knopp
SITATER
-
[løvet] knoppes om vaaren
-
blomster springer ut på bar gren, knopper seg og vokser
1.1
overført
være i sin første spirende utvikling
; være nær ved å slå ut i full blomst
SITATER
-
der knopped sig af spirer tusind slige [«himmelske riker»] bag blyheds faldende kinesermur
-
hun syntes at hun var helt sprunget ud av jargonens hylster, stod ligesom saftig og knopped sig i varmt solskin
-
utenfor templet der knoppes et ynglingesind
-
adjektivisk i presens partisipp[piken] afspeiler mig een side af mit ideal, den knoppende jomfrueligheds uskyld og sødhed(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 236 (1843) Jørgen Moe)
-
adjektivisk i presens partisippknoppende liv
2
refleksivt
knoppe seg
,
knoppes
om vekst
sette knopp(er)
EKSEMPEL
-
trærne knopper seg
SITATER
-
jf.den knoppende vilde rosentorn
-
de store trær begyndte at knoppes vaarlig under den blekgraa himmel
-
det våredes og knoppedes der ute
-
han satt ute under trærne som knoppet seg(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
3
refleksivt
knoppe seg
bli til en (fast) knopp
; fortette seg
SITATER
-
brystvortene vokser og knopper seg under tunga mi
-
hun håpet brystvortene knoppet seg(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)