Det Norske Akademis Ordbok

vestalinne

vestalinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vestalinnen, vestalinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vestalinnen
ubestemt form flertall
vestalinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vestali`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (virgines) Vestales 'de vestalske (jomfruer)'; se vestalsk; avledet av Vesta, navn på hjemmets og familiens skytsgudinne i romersk mytologi; til fransk vestale; jf. suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
1 
i romersk mytologi
 prestinne som vedlikeholdt ilden i tempelet hos skytsgudinnen Vesta, og som hadde forpliktet seg til å leve i streng kyskhet
SITATER
  • jeg aldrig ejed en vestalindes elskov, – den forbudne
     (Henrik Ibsen Catilina 25 1875)
  • like bak Forum og templet til Castor og Pollux ligger vestalinnenes hus
     (Børre Qvamme Italia 74 1955)
  • germanerne veltet inn over Roma, voldtok vestalinnene og spydde i offerskålene
     (Torgrim Eggen Gjeld 164 1992)
  • hun lignet en romersk vestalinne
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2 
overført, poetisk
 ung, vakker og kysk kvinne, tenkt i skikkelse av en prestinne
SITAT
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 33