Det Norske Akademis Ordbok

utdrive

utdrive 
verb
BØYNINGutdrivelse, utdrivning, utdriving
ETYMOLOGI
se også utdrivelse
BETYDNING OG BRUK
1 
tvinge bort (noe, især et overnaturlig vesen som tenkes å ha besatt et menneske)
EKSEMPEL
  • utdrive demoner
SITATER
  • har vi [mange folk] ikke … utdrevet onde ånder ved ditt navn
     (Matt 7,22; 2011: drevet ut)
  • offerhandlerne af templet han uddrev
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 387)
  • [korset] uddriver djævle
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 83)
  • man burde uddrive dette gjøglerfjas af Herrens hus
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 72 1900)
  • [magien] opreiser alle uddrevne djævle
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 207)
  • han kan saktens be for den besatte, selv om han ikke er noen Kristus med makt til å utdrive onde ånder
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2 
(med makt) forvise eller fortrenge (noen) fra et sted
; fordrive
SITATER
3 
få til å frigjøres eller utskilles (fra kroppen)
; drive ut
 | jf. utdrivningsfase, utdrivningstid og utdrivningsrefleks
SITAT
  • et velsignet universalmiddel [som] utdriver dødt barn fra mors liv
     (Tor Åge Bringsværd Djevelens skinn og ben 223 1989)