Det Norske Akademis Ordbok

stavene

31 treff

  • inntagningsbånd

    substantiv bånd som settes utenpå stavene øverst på en tønne etter at stavene er presset sammen ...
  • reisebånd

    substantiv bånd lagt omkring stavene under reisingen av tønne eller kar jf. overdriver ...
  • synspurpur

    substantiv rødt, sterkt lysømfintlig stoff som produseres i stavene i øyets netthinne ...
  • fyrjern

    substantiv beholder av jernsprinkler som fylt med brennende trespon settes ned i en sammenføyd tønne for å gjøre stavene bøyelige ...
  • dobbeltdans

    substantiv gangart hvor løperen tar dobbelttak med stavene for hvert fraskyv til forskjell fra enkeltdans; jf. padle ...
  • enkeltdans

    substantiv gangart hvor løperen tar dobbelttak med stavene for annethvert fraskyv til forskjell fra dobbeltdans, jf. padle ...
  • stavtak

    substantiv tak med (ski)stav, jf. dobbelttak, felt av preparert løype på hver side av sporet, hvor stavene settes i bakken ...
  • krumkniv

    substantiv kniv med krumt blad, båndkniv med krum egg og håndtak i begge ender, brukt til å bearbeide innsiden av stavene til tønner eller fat ...
  • tønnebånd

    substantiv bånd (av tre eller metall) rundt tønne (som tjener til å holde stavene sammen) ...
  • korskille

    substantiv gjennombrutt skjermvegg, ofte halvhøy, mellom kor og skip i en kirke ...
  • vindspill

    substantiv innretning med hengende staver av tre eller metall og en hengende kule e.l. som kommer i berøring med stavene av vindens bevegelser jf. autofon og englespill, eolsharpe ...
  • dobbelttak

    substantiv tak med begge stavene samtidig til forskjell fra diagonaltak ...
  • dreier

    substantiv håndverker, fagarbeider som dreier i tre, metall e.l., innretning med skruegang til å vinde opp den tauløkken som brukes til å presse sammen stavene i et kar...
  • kjerringstøt

    substantiv albustøt ...
  • betrekke

    verb trekke (særlig møbel, vegg med et stoff), høvle, glatte stavene til kar eller tønne på yttersiden, trekke veksel, sjekk på (det eller det land...
  • stavlegje

    substantiv stokk, bjelke (i stavverk) som ligger horisontalt over stavene og holder dem sammen i husets lengderetning, og som taket hviler på jf. raftestokk ...
  • derimellom

    adverb deriblant, (i)mellom de (to) nettopp nevnte ...
  • stav

    substantiv rett, jevntykk stokk eller kjepp, særlig brukt (holdt i hånden) til støtte under gang, skistav, redskap til bruk under stavhopp, stokk eller (kort, rund) stang, oft...
  • padle

    verb ro med bredbladet åre som føres nesten loddrett og ikke hviler i keip, ro med tobladet åre på denne måten, drive seg fremover på flåte, madr...
  • ytterkant

    substantiv (område langs) ytterste, utadvendende kant, rand (av noe), jf. utkant, yttergrense ...
  • hytte

    verb gjøre en eller flere truende eller advarende bevegelser (særlig med knyttet hånd) ...
  • reisverk

    substantiv (vegg av) stående, høvlede og pløyde planker, (begreps-, menings)konstruksjon jf. bindingsverk, annen bygningskonstruksjon av stående enheter ...
  • buksere

    verb flytte, slepe (skip, lekter, flåte e.l.) frem ved hjelp av et annet fartøy, jf. taue, (med vanskelighet, besvær) hale, trekke, transportere (seg, noen) (til et bes...
  • utarbeide

    verb utforme (del for del, i enkeltheter), tilvirke, utforme møysommelig, med flid, på kunstnerisk vis, tilvirke, fremstille det innvendige av (tønne, større tre...
  • stake

    verb drive, stikke ned (i jorden), som en stake, stikke ut, merke opp (vei, rute, linje) med staker, kvister e.l., jf. kviste, åpne (trang passasje) ved hjelp av stake, drive (b&a...
  • grind

    substantiv stengsel for åpning (for vei) i gjerde, vanligvis festet med hengsler så det kan svinges til og fra, og laget av sprinkelverk (av fjeler eller stenger) eller av en ramme f...
  • lugge

    verb rykke i (hode)hår, slåss rykke (ugress) opp av jorden, butte imotgå, forløpe tungt, med vanskeligheter, (plutselig) butte imot, henge igjen på grunn av...
  • ri

    verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • vri

    verb dreie, vende, snu (med en viss kraft, idet man overvinner en motstand), dreie, snu (på noe), snudd, dreid, vrengt hit og dit, i unaturlig stilling, som snur, dreier seg, krummer...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 31 av 31 totalt