Det Norske Akademis Ordbok

buksere

buksere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbukserte, buksert, buksering
preteritum
bukserte
perfektum partisipp
buksert
verbalsubstantiv
buksering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bokse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nedertysk boogseeren, buxeren, nederlandsk boegseeren eller tysk bugsieren, trolig fra portugisisk puxar 'dra frem', grunnbetydning 'støte', av latin pulsare 'slå, støte'
BETYDNING OG BRUK
flytte, slepe (skip, lekter, flåte e.l.) frem ved hjelp av et annet fartøy
 | jf. taue
SITAT
  • synkefærdig flux tilbage «Albatrossen» blev buxert
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 494)
muntlig
 (med vanskelighet, besvær) hale, trekke, transportere (seg, noen) (til et bestemt sted)
EKSEMPEL
  • de fikk buksert ham opp i vognen
SITATER
  • spøkefullt
     
    naar en har arbejdet hele dagen …, aarker en ikke at buxere paa en melsæk i dansen om kvælden
     (Jonas Lie Gaa paa! 78 1882)
  • vi fikk buksert [bestefar] over i baaten hans Ola
     (Olaf Gulbransson Det var engang 47 1934)
  • han bruker liksom den ene hånden som en styreåre og bukserer henne frem, skyver folk lempelig av veien
     (Axel Jensen Line 215 1959)
  • han stakk av som en ånd i en fillehaug, så snart’n hadde fått buksert meg inn i cella
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 39 1978)
  • meget langsomt fikk hun buksert seg opp på sykkelen
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 61 1990)
  • [jeg] bukserte skiene og stavene inn døren
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • [jeg] fikk buksert ham over i senga
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 190 2010)