Det Norske Akademis Ordbok

buksere

buksere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbukserte, buksert, buksering
preteritum
bukserte
perfektum partisipp
buksert
verbalsubstantiv
buksering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bokse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nedertysk boogseeren, buxeren, nederlandsk boegseeren eller tysk bugsieren, trolig fra portugisisk puxar 'dra frem', grunnbetydning 'støte', av latin pulsare 'slå, støte'
BETYDNING OG BRUK
1 
flytte, slepe (skip, lekter, flåte e.l.) frem ved hjelp av et annet fartøy
 | jf. taue
SITAT
  • synkefærdig flux tilbage «Albatrossen» blev buxert
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 494)
2 
muntlig
 (med vanskelighet, besvær) hale, trekke, transportere (seg, noen) (til et bestemt sted)
EKSEMPEL
  • de fikk buksert ham opp i vognen
SITATER
  • spøkefullt
     
    naar en har arbejdet hele dagen …, aarker en ikke at buxere paa en melsæk i dansen om kvælden
     (Jonas Lie Gaa paa! 78 1882)
  • vi fikk buksert [bestefar] over i baaten hans Ola
     (Olaf Gulbransson Det var engang 47 1934)
  • han bruker liksom den ene hånden som en styreåre og bukserer henne frem, skyver folk lempelig av veien
     (Axel Jensen Line 215 1959)
  • han stakk av som en ånd i en fillehaug, så snart’n hadde fått buksert meg inn i cella
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 39 1978)
  • meget langsomt fikk hun buksert seg opp på sykkelen
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 61 1990)
  • [jeg] bukserte skiene og stavene inn døren
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • [jeg] fikk buksert ham over i senga
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 190 2010)