ri verb BØYNINGrir, rei eller ridde, ridd, riing presens rir preteritum rei eller ridde perfektum partisipp ridd verbalsubstantiv riing UTTALE[ri:] ETYMOLOGI av norrønt riða 'vri; knyte, binde', jf. tilsvarende dansk form vri BETYDNING OG BRUK sjømannsspråk stramme (tau e.l.) ; surre hardt fast EKSEMPLER ri en sleper inn til stevnen ri surringsplanker ned på dekkslasten ri sammen to trosser | trekke sammen trosser ved tverrsurring UTTRYKK ri under halsen (på underseil) trekke halsen stramt til med spill e.l. | jf. rier