Det Norske Akademis Ordbok

dobbelttak

dobbelttak 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
idrett, i skigang
 tak med begge stavene samtidig
; staking
 | til forskjell fra diagonaltak
SITATER
  • den siste svingen og dumpa ut på sletta hvor Ruth tok dobbelttak
     (Arild Kolstad Ruth 96 1972)
  • over den siste flaten staket han seg frem med kraftige dobbelttak
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
UTTRYKK
dobbelttak med fraspark
langrennsteknikk som kombinerer fraspark med dobbelttak