lugge
verb
MODERAT BOKMÅLlugget, lugget, lugging 
preteritum
lugget
perfektum partisipp
lugget
verbalsubstantiv
lugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`g:ə]
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt lugg 'tykk, stor skapning'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gå tungt og sent
; traske
; labbe
SITAT
-
de lugger avsted, komagsolerne subber tett og vått