lugge verb BØYNINGlugget, lugget, lugging preteritum lugget perfektum partisipp lugget verbalsubstantiv lugging UTTALE[lu`g:ə] ETYMOLOGI avledet av dialektalt lugg 'tykk, stor skapning' BETYDNING OG BRUK dialektalt gå tungt og sent ; traske ; labbe SITAT de lugger avsted, komagsolerne subber tett og vått (Jens Hagerup Juvi 5 1928)
