Det Norske Akademis Ordbok

ytterkant

ytterkant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ytter-
BETYDNING OG BRUK
1 
(område langs) ytterste, utadvendende kant, rand (av noe)
; fjernestliggende del av distrikt eller område
 | jf. utkant
EKSEMPEL
  • bo i ytterkanten av byen
SITATER
  • en af skogens yderkanter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 241)
  • hun var blitt redusert til en grå skygge i ytterkant av synsfeltet
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 756)
  • de brune stavene som stråler fra pupillen og ut mot øyets ytterkant
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • overført
     
    hun har egentlig aldri kjent faren sin, han er, og blir, en figur i ytterkanten av livet hennes
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 36 2021)
2 
yttergrense
SITATER
  • med dagens aktivitet beveger vi oss i ytterkanten av det foreningen kan makte
     (Finnmarksposten 29.09.1994/8)
  • han var besatt av et ønske om å kunne nå et mål, en ytterkant, kanskje til og med en bakside, som ville kunne utvide virkeligheten
     (Jan Kjærstad Oppdageren 231–232 1999)