dreier substantiv BØYNINGen; dreieren, dreiere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall dreieren ubestemt form flertall dreiere UTTALE[dræi´ər], [dræi`er] ETYMOLOGI fra middelnedertysk dreier; avledet av dreien; se dreie og suffikset -er BETYDNING OG BRUK 1 håndverker, fagarbeider som dreier i tre, metall e.l. 2 bøkkerfag innretning med skruegang til å vinde opp den tauløkken som brukes til å presse sammen stavene i et kar eller en tønne 3 sjøfart rund, tilspisset liten stokk som brukes under pålegging av bendsler o.l.
