stavlegje
substantiv
BØYNINGen; stavlegjen, stavlegjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stavlegjen
ubestemt form flertall
stavlegjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`vlegjə]
ETYMOLOGI
annet ledd dialektalt leggje 'noe som er lagt'; jf. nedertysk legge 'lag'
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
stokk, bjelke (i stavverk) som ligger horisontalt over stavene og holder dem sammen i husets lengderetning, og som taket hviler
på
| jf. raftestokk
SITAT
-
de fire hjørnestavene i skipet og plankeveggene i omgangen [i Heddal stavkirke] er opprinnelige, mens grunnstokkene, svillene og stavlegjene er fra den siste restaureringen| jf. omgang