Det Norske Akademis Ordbok

stavlegje

stavlegje 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stavlegjen, stavlegjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stavlegjen
ubestemt form flertall
stavlegjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`vlegjə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd dialektalt leggje 'noe som er lagt'; jf. nedertysk legge 'lag'
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
 stokk, bjelke (i stavverk) som ligger horisontalt over stavene og holder dem sammen i husets lengderetning, og som taket hviler på
 | jf. raftestokk
SITATER