Det Norske Akademis Ordbok

rydder

39 treff

  • skogrydder

    substantiv person som rydder skog for å dyrke opp jorden ...
  • skriveunderlag

    substantiv underlag for ark man skriver på ...
  • telter

    substantiv person som slår opp, ligger i telt jf. camper ...
  • overledelse

    substantiv øverste ledelse, det å overstyre ...
  • nybrottsfolk

    substantiv folk som rydder land, utfører nybrott ...
  • trudle

    verb fare, vimse (rundt, omkring) ...
  • sporrenser

    substantiv person som renser (rillen i) sporveisskinner for snø, jord eller smuss, plog foran på lokomotiv eller etter særskilt jernbanevogn som rydder jernbanespor for sn&os...
  • evnukkeskorte

    substantiv eskorte av evnukker som fulgte haremskvinner ...
  • rosesaks

    substantiv kraftig saks til å beskjære roser med ...
  • strykeklede

    substantiv klede som (fuktes og) legges over tøy som strykes ...
  • sykdomstilstand

    substantiv tilstand av, med sykdom ...
  • veibryter

    substantiv person som bryter, rydder vei, banebryter ...
  • rydningsplass

    substantiv plass (særlig i skog) hvor det er ryddet ...
  • nybrottskvinne

    substantiv kvinne som rydder land til dyrking, utfører nybrott, kvinne som utfører nybrott, nybrottsarbeid ...
  • grensaks

    substantiv saks med liten, kraftig arbeidsende og lange grep som gir stor kraft ...
  • åvekst

    substantiv grøde ...
  • rydningsmann

    substantiv mann som rydder jord, pionér ...
  • bureiser

    substantiv person som rydder og bygger (mindre) bruk jf. bureising og småbruker ...
  • bolledeig

    substantiv deig til å bake hveteboller av, deig til å lage andre typer boller, f.eks. kjøttboller, av ...
  • pikk

    substantiv pikk og pakk ...
  • rydning

    substantiv det å rydde(s), sted hvor man rydder eller har ryddet jord (og bygget hus, gård) ...
  • nybrottsmann

    substantiv person (mann) som rydder land til dyrking, utfører nybrott, person (mann) som utfører nybrott, nybrottsarbeid ...
  • herred

    substantiv minste område tilknyttet et ting, administrativ enhet (uten bystatus), tilsvarende dagens kommune ...
  • adresseløs

    adjektiv som mangler adresse, som sendes ut eller leveres til en større gruppe mottagere uten fast bopel, som ikke har retning mot (og ikke når) medspiller, som ikke (kan) tilsk...
  • løsøre

    substantiv rørlige eiendeler til forskjell fra fast eiendom ...
  • disko

    substantiv lokale eller arrangement med høy musikk, effektfull lyssetting og dansing, sterkt rytmisk dansemusikk inspirert av soul og funk med utspring i New York i midten av 1970-å...
  • pertentlig

    adjektiv påpasselig, omhyggelig (med utseendet sitt eller i utførelsen av noe), pyntelig og korrekt ...
  • ernære

    verb tilføre næring, skaffe seg, ta til seg næring skaffe (noen) livsoppholdskaffe seg noe å leve av ...
  • øvet

    adjektiv erfaren, dreven ...
  • rydde

    verb ved graving, planering, fjerning av stein e.l. gjøre (jord, grunn) skikket til (særlig) dyrking eller byggeplass, ved graving, planering, fjerning av stein e.l. gjø...
  • rapp

    adjektiv (svært) rask (og energisk), som foregår raskt (og energisk), som (er snartenkt, kvikk og) lett og raskt finner rett uttrykk, svar, kvikk (og rammende) som beveger seg, for...
  • skoggangsmann

    substantiv mann som er dømt til skoggang, mann som lever en (lovløs) tilværelse i villmarken mann som er vant til å ferdes, leve i skog, jf. skogsmann, mann som rydder...
  • veiløs

    adjektiv uten (skikkelig) vei, som foregår utenom vei, sti veivill ...
  • kose

    verb gjøre det hyggelig (for noen), ha det hyggelig, bli tilberedt ved koking eller steking kjæle ...
  • hjelpe

    verb få (noen) ut av en krevende eller farlig situasjon, bidra til å lette utførelsen av (et arbeid e.l.) jf. støtte, bistå, redde, frelse, berge, (pr&oslas...
  • bort

    adverb (i retning) vekk fra et sted (til et annet sted), på besøk, vekk (for å skjule, ha som reserve eller lager), i en ikke nærmere angitt retning, i bevegelse fra...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...

Viser treff 1 til 39 av 39 totalt