herred
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; herredet, herreder 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
herredet
ubestemt form flertall
herreder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ`r:əd]
ETYMOLOGI
dansk form herred, av gammeldansk hæræth, tilsvarer norrønt herað; første ledd se hær; annet ledd av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i Norge i middelalderen og senere
minste område tilknyttet et ting
; minste rettskrets (tingkrets) på landet
SITATER
-
hvis det bygges rydningsplass i herredet eller i allmenning, skal den som rydder, ha tre år leiefritt og leidangsfritt(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 136 2024)
-
syv herreder eller fogderier med staden Konghelle og Bohuus fæstning vare da norske(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 299)
-
[byen var] oppdelt i herreder og hadde sine herredsstyrer
2
om eldre forhold i Norge, fra 1837 til 1993
administrativ enhet (uten bystatus), tilsvarende dagens kommune
EKSEMPLER
-
landdistriktene i Norge var delt i 18 fylker og 640 herreder
-
Aker herred omfattet 4 sogn