Det Norske Akademis Ordbok

pertentlig

pertentlig 
adjektiv
UTTALE[pærte´ntli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av eldre pertinent 'nøyaktig, punktlig', fra fransk pertinent, grunnbetydning 'passende'; se impertinent; jf. dialektalt perten 'kresen, prippen; ryddig renslig'
BETYDNING OG BRUK
1 
påpasselig, omhyggelig (med utseendet sitt eller i utførelsen av noe)
; ordentlig (i klesvei, vaner e.l.)
EKSEMPEL
  • være pertentlig med klærne sine
SITATER
  • [han gav] en pertentlig ordre om en flæk paa dækket, der holdtes orlogsmæssig fint
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 181 1886)
  • kvindene omkring i verden [hadde] gjort ham saa pertentlig og let og smidig
     (Johan Bojer Samlede verker III 132)
  • Karl, den ellers så pertentlige mannen, slurper når han drikker noe varmt
     (Helene Uri Hålke 7 2016)
  • [Trygve Bratteli] var pertentlig med konstitusjonelle formalia
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
  • en tilårskommen mann med hvitt hår og pertentlig klippet hvitt skjegg
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
2 
om oppførsel, væremåte e.l.
 pyntelig og korrekt
; tilgjort fin
SITATER
  • [han har] ført et meget pertentlig liv
     (Dagbladet 1931/175/9/4)
  • [en] tynd, pertentlig røst
     (Sfinx Vi og Voreses 86 1899)
  • jentene løper pertentlige rundt og rydder og sorterer
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)