Det Norske Akademis Ordbok

ernære

ernære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLernærte, ernært, ernæring
preteritum
ernærte
perfektum partisipp
ernært
verbalsubstantiv
ernæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærnæ:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk (sich) ernähren; jf. nære (verb)
BETYDNING OG BRUK
fysiologi
 tilføre næring
1.1 
refleksivt
 
ernære seg
 skaffe seg, ta til seg næring
SITAT
  • [de gule maurene] ernærer seg av bladlus
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
nå sjelden
 skaffe (noen) livsopphold
EKSEMPEL
  • han greide ikke å ernære familien sin
SITATER
  • fri til en ung pige … som han aldrig vilde kunne ernære
     (Jonas Lie Rutland 99 1880)
  • den mark, jeg rydder, skal ernære mig
     (Henrik Ibsen Catilina 53 1875)
  • hensyn til turistindustrien som ernærer alle
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 64 1958)
2.1 
refleksivt
 
ernære seg
 skaffe seg noe å leve av
EKSEMPLER
  • ernære seg som tigger
  • ernære seg som håndverker
  • ernære seg ved kriminelle handlinger
SITATER
  • før De [politikeren Stensgaard] kom, ernærte jeg mig [som redaktør] redeligt med ulykkelige hændelser og selvmord og slige uskyldige ting
     (Henrik Ibsen De unges forbund 78 1874)
  • jødene har i 91 år hatt lovlig rett til å bosette seg og ernære seg i vårt land
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
     | i brev til Quisling fra norske kirkesamfunn og organisasjoner i 1942
  • av alle disse åndsarbeidere var ingen istand til å ernære sig ved eget arbeide i en fremmed by
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 211 1957)