Det Norske Akademis Ordbok

disko

disko 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diskoen, diskoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskoen
ubestemt form flertall
diskoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´sko]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk disco, forkortet form av discotheque; se diskotek; i denne betydningen viser betegnelsen til at musikkgenren først ble spilt på (amerikanske) diskoteker
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 diskotek
EKSEMPEL
  • gå på disko
SITAT
  • du kan ikke velge og vrake [blant menn] på disko lenger
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
2 
sterkt rytmisk dansemusikk inspirert av soul og funk med utspring i New York i midten av 1970-årene
 | jf. italodisko, eurodisko
SITAT
  • hun rydder rom rundt seg [på dansegulvet], hun danser original disco
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2.1 
dansemusikk som (typisk) spilles på diskotek
 | jf. elektronisk dansemusikk, klubbmusikk
SITATER
  • Kjell Bækkelund tar opp kampen mot disco’en
     (Arbeiderbladet 1983/30/18/5–6)
  • hu er sånn som digger disko og er sammen med en fyr bare fordi’n har fin bil og sånn
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 50 1980)
  • et drønn av disko kommer ut fra de åpne gymsaldørene
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)