Det Norske Akademis Ordbok

bureiser

bureiser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av bu og reiser, eller avledet med suffikset -er av dialektalt bureise (verb), som muligens er en tilbakedannelse til bureising
BETYDNING OG BRUK
person som rydder og bygger (mindre) bruk
 | jf. bureising og småbruker
SITATER
  • bureisere bort fra blodslitet og de kummerlige kår
     (Verdens Gang 1946/88/18/1–2)
  • en ødemark slik den var før den første bureiser kom og satte spaden i mager jord
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • konflikter mellom samer og bureisere
     (Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 99 2021)