trudle
verb
BØYNINGtrudlet, trudlet, trudling 
preteritum
trudlet
perfektum partisipp
trudlet
verbalsubstantiv
trudling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tru`dlə]
ETYMOLOGI
samme ord som trulle
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
fare, vimse (rundt, omkring)
SITAT
-
her trudler hun rundt i flate tøfler, tørker litt av bordene, rydder litt(Aftenposten 1988/598/40/2)