Det Norske Akademis Ordbok

"passe seg"

27 treff

  • sømme

    verb være i samsvar med god skikk ...
  • karrierist

    substantiv person som (skruppelløst) jakter etter karriere ...
  • ettersyn

    substantiv det å etterse(s) jf. bokettersyn ...
  • skjøtte

    verb passe, passe seg bry seg om ...
  • solvind

    substantiv vind i solvær, tynt plasma som strømmer ut fra Solen med supersonisk hastighet og fyller det interplanetare rom ...
  • tyveradd

    substantiv tyveknekt ...
  • passe

    verb ta vare på, dra omsorg for (person eller ting), sørge for å etterfølge (forskrift, regel e.l.) ta seg i vare (for) ...
  • anstå

    verb tre frem (i dagen), passe, være behagelig forsømme seg, passe seg (for) ...
  • revisjon

    substantiv det å revidere(s), gjennomse (især regnskap), person(er) eller institusjon som reviderer (især regnskap) endring ...
  • sentens

    substantiv setning, setning som konsist og poengtert uttrykker livsvisdom, allmenngyldig erfaring e.l. jf. aforisme ...
  • sess

    substantiv noe å sitte på (krakk, stol, benk e.l.), (bredt) baksete i vogn eller slede bakende, avsats, terrasse i terrenget ...
  • varsko

    substantiv rop, ytring, beskjed, signal, tegn brukt som advarsel eller underretning (særlig om at noe er ferdig, skal gjøres e.l.) ...
  • høve

    verb passe, falle beleilig, sømme seg ...
  • skikke

    verb oppføre seg, passe seg, ordne seg, egnet, sende ...
  • passe

    verb ha rett mål, stå godt til, være etter (noens) smak, kunne anvendes på, stemme overens (med), harmonere (med noe) sømme seg, som stemmer med skikk og bru...
  • vare

    verb iaktta, advare, være forsiktig med (noe så det ikke gjør skade e.l.)passe seg ...
  • vare

    substantiv jf. vareseil, varespire, varetekt, vanvare ...
  • vokte

    verb holde vakt over for å beskytte, verne (mot noe), holde vakt over, holde under kontroll verne, hegne om (for å holde ved like e.l.), ta seg i akt, følge med &osla...
  • akte

    verb ta hensyn (til), slik at det vises i ens adferd, ense passe, ha oppsyn med (noe(n)), passe seg vurdere, vurdere høyt ha til hensiktha til hensikt å dra, begi seg (til et ...
  • akt

    substantiv oppmerksomhet, oppfatning, anseelse, ærbødighet hensikt ...
  • berg

    substantiv grunn av sammenhengende steinmasse, bergart, stein som ikke inneholder malm mindre, forholdsvis isolert stående fjell, oftest uten skog og lite dekket av jordsmonn, sted hvor on...
  • vett

    substantiv evne til å tenke og forstå, (kald, beregnende) intelligens, vilje, evne til å forstå jf. skjønn, (praktisk) kunnskap ...
  • også

    adverb likeledes endog, jf. og, følgelig, nemlig på den annen side, virkelig, jf. og, og så, og ...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt